søndag 14. august 2011

Sham-man?

Første dag i Mérida, feriemodus og slapp planlegging førte til at vi bestemte oss for å spise ute i dag, men før vi i det hele tatt rakk å komme til en restaurant for å nyte det genuine mexicanske kjøkken, ble vi huket tak i av en overmåte vennlig fyr. Da han fikk nyss i våre planer om å entre diverse cenoter, ble vi advart om at der burde man ikke bevege seg uten å bære en rav-amulett. Neivel. Videre visste denne mannen på mystisk vis hvor vi kunne få tak i slike nyttige saker, og vi ble geleidet inn i en ikke lite imponerende butikk i flere etasjer med alskens dupeditter i jade, rav og obsidian. I tillegg solgte de også håndmalt keramikk og selvvevde tepper, og de hadde attpåtil en egen sjaman! Denne sjamanen (tredjegenerasjons sjaman, må vite) fikk vi da hilse på, og han tilbød seg å foreta en screening av meg for å se om jeg led av noe, om noen ønsket meg vondt, eller om jeg hadde knuter på chakrastrømmen min. Helt gratis. Det at han henvendte seg spesielt til meg (og ikke Jospe) kan ha to årsaker, enten det at det feilte meg noe og han så det i auraen min, eller det faktum at jeg er hunkjønn og statistisk sett er mer tilbøyelig til å falle for slikt.
Det vil jeg imidlertid aldri få vite, da jeg takket høflig nei og gikk min vei.

Men jeg kan altså skryte av å ha hilst på en ekte, tredjegenerasjons Maya-sjaman. Ikke verst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar