Jobb.

Det er nemlig det jeg har gjort de siste to dagene. Lesing kan vel også regnes for jobb å være, men det er gøy å gjøre nytte for seg på andre områder også. Den typen jobbing jeg har gjort er imidlertid av den meditative, rutinemessige sorten, jeg har nemlig vasket bein. Altså knokler, ikke føtter.
Jeg sitter da med en tannbørste over et vaskefat og skrubber til knoklene skinner. Det som er ufattelig gøy med dette, er at jeg lærer meg navn og tilhørighet i skjelettet, samt at jeg blir sittende og gruble litt på hvem det faktisk er jeg rengjør.
Den ene personen vet jeg forsåvidt at var et seks år gammelt barn, og jeg har også vært borti noen sjøkuer. Og en hund.

Skjeletter er gøy!

Ellers har jeg vært en snartur innom zooarkeologisk seksjon, og det ser ut til at jeg skal pares opp med en av studentene der for å hjelpe vedkommende med analyse av noen dyrebein.
Det blir spennende, ettersom de kan like mye engelsk som jeg kan spansk. Hurra.

Ellers står alt bra til, men savner fortsatt Norge og Trondheim og Martin og høsten og sånn.

En uke siden sist, gitt.

Værgudene har bestemt seg for å gi meg en liten smakebit av hva som ligger i begrepet "orkansesong". Vinden uler rundt husnåva, regnet høljer ned, og det lyner og tordner med jevne mellomrom. Jeg sitter på rommet mitt med gardinene trukket for, men likevel ser jeg lynet. Braket kom i samme øyeblikk, og jeg tror huset ristet litt... Begynner å bli skummelt dette...

Før her en dag

Ellers kan jeg melde om at jeg siden sist nok en gang har beveget meg nær Mayaenes Xibalba, og jeg mister litt av den sunne skepsisen hver gang. Satte også ny personlig dybderekord på 35 meter. Jeg har også fått besøke hulen "min", Cueva Manitas, og det var kjærlighet ved første blikk. I første omgang har jeg bare vært der for å orientere meg litt, så jeg kan planlegge litt hva jeg trenger å gjøre fremover.

Håndavtrykk og et lite fotavtrykk i Manitas

Risset figur i cueva Manitas

Ruth fra NatGeo var med oss på hulevandring (deterkultdet...)

Lisa og Jo Sindre (?) i Cueva Manitas

Ellers tilbringes dagene på "kontorkottet" hvor planen fremover er å lese seg opp på Puuc-regionen, hvor vi skal få være med på feltarbeid om noen ukers tid (blir det sagt i alle fall). Det kan bli spennende.

Ellers kan jeg nevne at jeg i går brukte hele kvelden på å se alle tre twilight-filmene. Jeg tåler seriøst ikke varmen...
Har forøvrig ikke blitt en fregne brunere, så folk kommer nok til å bli skuffet over løden min når jeg kommer hjem igjen.

Fetttttt!

Ny pers! Dårlig andreomgang, kunne blitt jævlig bra. Kunne rundet hundre!
<3 Robot Unicorn Attack <3

Helgeoppdatering.

Da nærmer første hele helg i Mérida seg slutten, og den har vært ganske innholdsløs. På ett vis veldig behagelig, men tiden går jo da uendelig tregt når man ikke tar seg til noe som helst.
Eller jo, noe har jeg da gjort.
I går var vi ute med Leila og noen venner av henne. Vi var på Mayan Pub (originalt navn) og det var rimelig behagelig å sitte ute i bakgården med levnende lys og levende musikk (reggea-rap for å være spesifikk).
Og i dag tuslet vi en tur etter mørkets frembrudd for å gå til anskaffelse av mobiltelefoner. Mitt mexicanske nummer er da +5219991096570, men det er ikke aktivisert ennå. Blir snart.

Jeg trives best på mitt kjølige rom, og merker at denne varmen ikke er noe for meg. I hvert fall ikke denne forferdelige fuktigheten! I går var det imidlertid greit, bare så vidt over 30 grader, men plaskregn og tordenvær gjorde det lite forlokkende å gå ut. Det regnet hele fordømte dagen!

Har derfor rukket å pløye meg gjennom utallige sider av notalwaysright.com, pluss et par potetgullposer. De mestrer forresten ikke kunsten å lage potetgull i dette landet. Det meste smaker møkk.

I morgen skal jeg liksom begynne på jobb, men Memo har flyktet til Mexico City og er ikke tilbake før på onsdag. Har derfor planer om å sette meg på biblioteket (siden han har nøklene til arbeidsrommet) og lese på ting.
Skal også undersøke mulighetene for å melde seg på et spanskkurs, det trengs...

Kun 54 dager til hjemreise...

Nytt grottedykk

Mitt andre huledykk i dag (altså i går)! En annen, større cenote ved navn Nomozon. Sikten var litt dårligere her enn i Kankiriché, men grotten var mye større og vi fikk sett litt mer. Vi var blant annet inne i en huleåpning hvor vi fikk se litt hvordan huledykking foregår med pilmarkeringer og liner og slikt, og vi fikk se en liten hodeskalle som lå der, ensom og forlatt.
Jeg begynner å komme meg litt på dykkerfronten, og det å dykke i ferskvann og regulere oppdrift med BCD er ikke så vanskelig som jeg kan huske det var i bassenget. Dessuten har jeg minsket luftforbruket mitt veldig, noe jeg er veldig glad for. Startet med 2500 psi og avsluttet med 1000 psi etter et dykk på ca 40 minutter på 28 meter maks (håper Lill og Trond er stolte av meg nå!).

Lisa fra Østerrike! :) Har bodd her et år, studerer arkeologi, og drar hjem i september.

Nomozon! Vi dykket da ned under veggen bakerst i hulen, ned til 28 meter, men vet ikke helt hvor langt inn under bakken vi var.

Litt bedre nedstigninsmuligheter enn i Kankiriché. her var det faktisk trapp.

Memo 2. Tok bilder og dykket med oss. Lurer på om han filmet/tok bilder under vann også.

Såmmårføggla. Var mange flere rundt denne pytten, men de fløy av gårde da jeg nærmet meg. Litt av et syn! må ha vært hundrevis av dem...

Skulle hatt et undervannskamera, men den gang ei.

Kan, Kankiriché?

Gladdag! Intet immigrasjonskontor, ingen matforgiftning, og i tillegg har jeg dykket i en cenote. *Glis*
Nevnte cenote heter/ligger ved (er ikke helt sikker her) Kankiriché, og ser sånn ut:

Jada, vi måtte gå ned den stigen der, heldigvis ble utstyret firet ned.
Den er like fin fra stigesiden også:

Her dykket vi da, sammen med vår kjære instruktør Memo, og en av hans dykkerdisipler, Leila. Leila er en engelsk jente som tar Latin-Amerikastudier ved universitetet i Essex, og som den siste tiden (halvår, år?) har reist rundt omkring i Karibien for å skaffe materiale til oppgaven sin. Hun tok da sin grottedykkereksamen i dag, og hun var så flink atte. :)

Memo og Leila

Vi var 25m ned og 30m inn i hulen, og det var stalaktitter og stalagmitter og menneskebein og krimskrams der nede. Helt fantastisk! Og det jeg ble mest fascinert av, hvar hvordan luften vi pustet ut laget små luftlommer i huletaket over oss. Disse så da ut som små vannpytter i taket, eller tenk mer i retning T1000 når han smelter, for de bevegde seg og rørte på seg ettersom mer luft ble tilført. Magisk.

Vi skal tilbake dit i morgen for vårt andre grottedykk, med Memo, Leila og en østerriksk jente ved navn Lisa. Gleder meg allerede!
Kan forøvrig nevne at vannet var rundt 28 grader og det fløt en mengde fuglebæsj og -fjær rundt der nede. Det var umulig å ikke svelge noe av vannet, så får bare håpe den tandre magen min tåler de små mengdene den fikk i seg...

Leila trygt nede.

Onsdag

Jeg er nå frisk i magen min igjen, og et nytt forsøk på å få ordnet papirene ble gjennomført. Vi troppet opp på det nå velkjente immigrasjonskontoret i halv ti-tiden, og etter fire timer i kø så kom vi i hvert fall innenfor dørene, om enn ikke så mye lengre enn det.

Soppen i passkontrollen i Cancun visste nemlig ikke helt hva han holdt på med, så han hadde skrevet et eller annet feil på immigrasjonskortene våre (ikke vet jeg hva, jeg snakker ikke spansk). Dette førte da til forsinkelser i prosessen med å gjøre oss til lovlige beboere i Mexico, men det blir forhåpentligvis ordnet i løpet av neste uke. Ser frem til flere timer i kø.

Litt gøy har jeg likevel hatt det i dag, for vi har nå gått igjennom teorien for dykkerkurset vi skal begynne på i morgen. Og det er ikke vanlig dykking, men grottedykking! Det blir spennende.
Og nei, det er ikke så farlig som det kan høres ut som.
Vi skal begynne med en veldig søt og snill grotte (cenote) for å bli kjent med forholdene. Det er ferskvann og våtdrakt, så det blir noe annerledes enn de kjente (vel...) og kjære tørrdraktsdykkene i Trondheimsfjorden.

Og i morgen skal jeg ta bilder. Blogg blir bedre med bilder.

Det begynner å skje ting.

I går tok vi turen til Universitetet hvor vi skal jobbe, og fikk en omvisning av veilederen vår, Guillermo de Anda Alanis (Memo). Fikk også informasjon om hva han har tenkt at vi skal gjøre mens vi er der, og det er ikke småtteri. Mest sannsynlig vil de første ukene bestå av feltarbeid, både i hulen "min" og andre steder. Memo nevnte også noen nærliggende huler med håndavtrykk som han gjerne ville jeg skulle se på og ta med i oppgaven min. Videre ver det snakk om et samarbeid med keramikkansvarlig på huset, som jeg ikke husker navnet på, men som hadde et veldig slapt håndtrykk. Vi fikk også innom osteologilaben og se på bein og hvordan de lager replika av disse. I tillegg fikk vi se instituttets TV-studio, og Memo virket veldig begeistret over tanken på å intervjue oss, så kanskje blir vi å se på UADY-TV.

Er for øyeblikket litt forvirret over alle idéene og arbeidsoppgavene, men gleder meg til å sette i gang.

Ellers kan jeg melde om at jeg nok behøver litt tid til å venne meg til bakteriefloraen her i landet. Tydeligvis har jeg fått i meg ett eller annet, noe som førte til en noe pinlig episode utenfor immigrasjonskontoret. Jeg synes det er flaut å kaste opp på offentlig sted...

Så 20 minutter i kø der endte med at jeg måtte hjem og legge meg nedpå, og dykkerkurset vi egentlig skulle begynne på i ettermiddag blir utsatt til i morgen. Like greit.

Har noe hjemlengsel, men går for så vidt greit. Bare 60 dager til hjemreise. :p

Sham-man?

Første dag i Mérida, feriemodus og slapp planlegging førte til at vi bestemte oss for å spise ute i dag, men før vi i det hele tatt rakk å komme til en restaurant for å nyte det genuine mexicanske kjøkken, ble vi huket tak i av en overmåte vennlig fyr. Da han fikk nyss i våre planer om å entre diverse cenoter, ble vi advart om at der burde man ikke bevege seg uten å bære en rav-amulett. Neivel. Videre visste denne mannen på mystisk vis hvor vi kunne få tak i slike nyttige saker, og vi ble geleidet inn i en ikke lite imponerende butikk i flere etasjer med alskens dupeditter i jade, rav og obsidian. I tillegg solgte de også håndmalt keramikk og selvvevde tepper, og de hadde attpåtil en egen sjaman! Denne sjamanen (tredjegenerasjons sjaman, må vite) fikk vi da hilse på, og han tilbød seg å foreta en screening av meg for å se om jeg led av noe, om noen ønsket meg vondt, eller om jeg hadde knuter på chakrastrømmen min. Helt gratis. Det at han henvendte seg spesielt til meg (og ikke Jospe) kan ha to årsaker, enten det at det feilte meg noe og han så det i auraen min, eller det faktum at jeg er hunkjønn og statistisk sett er mer tilbøyelig til å falle for slikt.
Det vil jeg imidlertid aldri få vite, da jeg takket høflig nei og gikk min vei.

Men jeg kan altså skryte av å ha hilst på en ekte, tredjegenerasjons Maya-sjaman. Ikke verst.

Endelig fremme...

Nå har jeg endelig fått lagt meg langflat i sengen jeg skal sove i de neste to månedene. Jeg befinner meg da i Mérida, Yucatan, Mexico, og her er det varmt, klamt, stekende sol og regn. Turen startet fra Nesodden klokka 05:00 lørdag 13. august, og jeg (eller egentlig vi, men Jo Sindre kan lage sin egen blogg. Denne handler om MEG) ankom hotellet i Cancun klokken sju på søndagsmorgenen, norsk tid. Siden da har jeg sovet ut og busset til Mérida. Har ikke fått sett så mye av byen ennå, kun den lokale walmarten, men det blir nok av tid til det senere.
Jeg bor på et leilighetshotell ved navn Suites del Sol, og det er bra saker, altså. Betaler ca 2500 i måneden for en rimelig svær leilighet med 2 soverom og i alt 4 senger. Her er det altså plass til besøkende for den beskjedne sum av $10 pr hode/natt. HALLO! Får det ikke billigere. Under følger en liten fotoguide til leiligheten, enjoy! :)

Badet *tada*

Spisestue og kjøkken *tada*

Stue *tiddelida*

Soverommet mitt, "kontoret"

Soverommet mitt. Her er det plass til fler!


Jospes rom (rotete allerede)

I et speil, i Mexico