Nevnte cenote heter/ligger ved (er ikke helt sikker her) Kankiriché, og ser sånn ut:
Jada, vi måtte gå ned den stigen der, heldigvis ble utstyret firet ned.
Den er like fin fra stigesiden også:
Her dykket vi da, sammen med vår kjære instruktør Memo, og en av hans dykkerdisipler, Leila. Leila er en engelsk jente som tar Latin-Amerikastudier ved universitetet i Essex, og som den siste tiden (halvår, år?) har reist rundt omkring i Karibien for å skaffe materiale til oppgaven sin. Hun tok da sin grottedykkereksamen i dag, og hun var så flink atte. :)
Vi var 25m ned og 30m inn i hulen, og det var stalaktitter og stalagmitter og menneskebein og krimskrams der nede. Helt fantastisk! Og det jeg ble mest fascinert av, hvar hvordan luften vi pustet ut laget små luftlommer i huletaket over oss. Disse så da ut som små vannpytter i taket, eller tenk mer i retning T1000 når han smelter, for de bevegde seg og rørte på seg ettersom mer luft ble tilført. Magisk.
Vi skal tilbake dit i morgen for vårt andre grottedykk, med Memo, Leila og en østerriksk jente ved navn Lisa. Gleder meg allerede!
Kan forøvrig nevne at vannet var rundt 28 grader og det fløt en mengde fuglebæsj og -fjær rundt der nede. Det var umulig å ikke svelge noe av vannet, så får bare håpe den tandre magen min tåler de små mengdene den fikk i seg...
Leila trygt nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar