Màayapáan

Først litt harde fakta: Mayapan er en senpostklassisk Maya-by (eller rettere sagt ruinene etter denne), og ligger ca. 4 mil sørøst for Merida. Rykter skal ha det til at maktsenteret ble flyttet hit etter at Chichen Itza ble forlatt. De samme ryktene skal ha det til at Kukulkan-tempelet (se bilder lenger ned) er en miniatyrkopi av den i nevnte storby.
Mayapan blir av mange betraktet som en noe kjedelig og lite imponerende by, men jeg ble ganske forelsket i den. Den er ikke så veldig stor, det skal sies, og jeg har heller ikke så mye å sammenligne med, men det var herlig å gå rundt i så vakre omgivelser uten å måtte stampe i kø etter brautende, amerikanske turister. For det var nesten ingen der, bortsett fra oss. Kanskje en 5-10 stykker. Herlig!

Det er for så vidt også ganske enkelt å komme seg hit. Vi tok bussen fra busstasjonen i Merida. En vanlig rutebuss som stanset 50 meter fra billettluken, og som kostet rundt 15 NOK. Turen tok en liten time eller noe. Jeg vet ikke helt, egentlig, for jeg sov mesteparten av turen. Gikk dermed også glipp av pyramiden som stod plantet midt i en liten landsby vi kjørte gjennom. Anyways. Her følger noen bilder. Jeg gadd ikke laste opp alle, fordi blogspot suger på bildehåndtering. Enjoy!

En frodig, skyggefull allée leder ens fottrinn og oppmerksomhet direkte mot dette imponerende vitnesbyrd om den fordums storhet som rådet i området kjent som Yucatán... Jadda. her er i allefall det første du ser av Mayapan. Og takk gud for skyggen....

Kukulkan-tempelet rett frem til venstre (pyramiden)! Jeg lurer på om Mayaene hadde gressklippere, forresten. Ellers ledes tankene mine hen til Serious Sam, i et av spillene labber han rundt i et slikt område og plaffer ned romvesener, hvis jeg ikke husker helt feil.

Meg foran Kukulkan-tempelet. Dette er et bevis på at jeg ikke sitter i skjul på Flisa og klipper og limer fra google. Jo Sindre skimtes i bakgrunnen. Hvis du lurer på pyramidens dimensjoner, er han et verktøy du kan bruke. Han er 1,93 so you do the math. Ellers kan jeg si at jeg er ikke sur, jeg bare myser veldig i solskinn og da får jeg sinnablikk.

Her skimtes Jo Sindre på tur opp på toppen av tempelet. Dårlig vedlikehold av trapper i området. Risikovurdering ble foretatt og HMS-tiltak iverksatt. Vi var for eksempel edru og gikk ikke med hendene i lommene (det forverrer balansen merkbart!). Jeg så heller ikke ned, for det har jeg hørt er en dum idé.

Her har jeg tatt bilde fra toppen av tempelet. Jeg synes ikke Mayapan er kjedelig i det hele tatt! Fint er det faktisk.

Her er utsikten andre veien. Her kan vi begynne å snakke kjedelig... Ingen vits i å ta panoramabilde eller noe, for det ser sånn ut i alle retninger. Yucatan i et nøtteskall.

Her er et bilde av meg, mens jeg står på toppen av tempelet og gjør mitt beste for å se ut som en dott (noe jeg synes jeg lykkes litt vel bra med). Nok et bevis på at jeg ikke sitter i skjul på Flisa og klipper og limer fra google.

Og så skulle man ned igjen... Ekstremsportsutøvere kan være troende til å prøve seg på en nedstigning langs trappens midtparti. Jeg er pinglete (,fornuftig og med en sunn respekt for døden) og velger trappetrinnene til høyre i bildet. Og jeg lever godt fortsatt.


Til slutt et bilde jeg har tatt til ære for min kjære Martin! Dette er ett stykk viltvoksende avokado som hadde ramlet ned fra et tre som vokste opp fra den hellige cenoten rett ved tempelet. Og den var stor! Det den derimot ikke var, var moden, så jeg la den ned igjen.

Jeg tok maaaaange flere bilder, så den som har lyst kan komme på besøk en gang på høsten, så skal jeg ha fullt bildeshow med lydeffekter og likør.